|
Årets lange NWC reise gikk til Sør India, til delstatene
Tamil Nadu, Kerala og Karnataka.
Mange av turens 29 deltagere kjente hverandre fra NWCs
tidligere turer, og var nok bedre forberedt enn de
”nye”. Heldigvis hadde vi reiseleder Marits grundige
informasjonsskriv og detaljerte program å holde oss
til!
Nå er det godt å bearbeide de mange inntrykkene vi
sitter igjen med, og jeg skal prøve å få frem noen av
dem her.
Chennai (tidligere Madras) har 7 millioner innbyggere,
og vi møtte en helt ny verden da vi kom ut fra
flyplassen sent på kvelden. Et yrende folkeliv fortsatt,
og et kaos av tutende biler, busser, scootere og
rickshaws. Bussen vår sto der som avtalt, med
plysjgardiner og kanskje ikke helt europeisk standard!
Neste morgen sto vår kunnskapsrike og vennlige guide,
Mrs. Manni, klar med dagens program. Hun fulgte oss på
hele rundreisen vår, og var til uvurderlig hjelp. Hun
ordnet bl.a. inngangsbilletter, drikkepenger og bestakk
vakter så vi slapp lange køer.
Over alt møtte vi indere som var vennligheten selv, og
hver gang vi steg ut av bussen, ble vi møtt at
gateselgere med alt fra postkort og souvenirer til
nyttige solhatter og vifter. Prisen kunne prutes mye
ned, hvis man bare var standhaftig nok. Etter hvert ble
noen av oss ganske flinke til det! Noen ganger var det
også slik at vi ”rike” turister gjerne ville betale mer
enn innkjøpet var verdt.
I tillegg til selgerne, var der mange tiggere, som ble
glade for et lite tilskudd i form av hotellsåper,
penner, godterier eller noen rupi.
I Chennai fikk vi med oss sporene etter kolontiden, med
fortet St. George og Government State Museum, før vi dro
videre til Mahabalipuram, ”stenhuggerbyen”. Etter flott
lunsj ved den nydelige stranden ved den Bengalske Bukt,
besøkte vi imponerende skulpturer hugget ut i i en
klippe av granitt (Arjuna-klipperelieffet) og videre et
kompleks med fem dravidiske templer (Rathas-komplekset)
som også utrolig nok var hugget ut i stein.
Vi gjennomførte to togturer i løpet av reisen vår, den
første 8 timer på dagtid og den andre 13 timer kveld og
natt. Standarden på indiske tog er temmelig langt fra
europeisk standard, og vi var nokså skeptiske der vi
gikk i menneskemylderet på perrongen! Men det er utrolig
hva man venner seg til. Noen kom til og med så langt at
de kunne si det var et spennende møte med indisk
folkeliv som de ikke ville vært foruten. Andre synes nok
at vi gjerne kunne hoppet over dette møtet!
I Madurai og senere andre steder så vi fantastiske
templer. Alle måtte gå barbente, og dekke til skuldre og
knær. Indiske templer er ikke preget av stillhet og ro,
som vi er vant til fra våre kirker. Der er en labyrint
av haller, basarer og bedesteder, og det myldrer av
mennesker som snakker høyt og trenger på for å komme
fram til det bedested de ønsker. I et tempel var der
til og med en elefant som hadde som oppgave å velsigne
de som ønsket det med snabelen sin. Ikke rart at
småbarna gråt!
Templene er vakkert dekorert med fargestrålende
mytologiske figurer, og de viktigste gudene innen den
ganske kompliserte hinduismen er Brahma (the Generator),
Vishnu (the Operator) og Shiva (the Destroyer of the
evil).
Vi fikk også en spennende tur gjennom Madurai i
rickshaw. Det gikk fort unna med minimal bruk av
bremsene; sjåføren trålet seg gjennom gater fulle av
mennesker, gatemarkeder med frukt og grønnsaker, biler,
busser, oksekjerrer og kuer som gikk fritt rundt!
Kommuniststaten Kerala består av tre vakre geografiske
regioner, en fjellkjede, området langs kysten mot det
Indiske hav og Backwaters, som strekker seg utover og
former laguner og kanaler som munner ut i havet. En
perle på turen var oppholdet oppe i fjellene ved Munnar.
Her var der teplantasjer og krydderplantasjer så langt
øyet kunne se. Vi ble fortalt at alle barn går på skole
her, får gratis skoleuniformer og mat på skolen. Kerala
er den staten i India som har den høyeste prosent lese-
og skriveferdighet.
I nasjonalparken Peryar så vi antiloper, aper, villsvin,
bisonokser, diverse fugler og skimtet elefanter mellom
trærne. Tigrene og leopardene holdt seg unna turistenes
nysjerrige blikk; de ventet nok til den siste båten
hadde forsvunnet før de kom ned til vannkanten for å
drikke.
Fra kystbyen Alleppey gikk turen videre med båt i et
døgn. Et mannskap på tre (kaptein, kokk og assistent)
gjorde alt for å gi oss en følelse av luksus. Vi fikk
servert nydelige måltider og kunne sitte og se
dagliglivet ved hyttene under kokospalmene passere
forbi. Det ble vasket klær, kopper og kar; barn lekte,
folk badet og menn fisket.
Vi bodde tre døgn i paradiset Kovalam, ved Sør-Indias
flotteste strender, og fikk tatt oss inn igjen litt
etter lange bussturer. En heldagsutflukt derfra gikk til
Indias sørligste punkt, Kanyakumari, hvor tre hav møtes;
Den Bengalske Bukt, Det Arabiske Hav og Det Indiske
Ocean. Et utrolig vakkert sted, der vi bl.a. så et
minnetempel for Mahatma Gandhi og opplevde fergeturer
der vi sto som sild i tønne sammen med indere på
søndagsutflukt. Der var ikke mange utenlandske turister,
men til gjengjeld tydelig et sted som indere selv
valfarter til.
Ayurvedisk massasje var fantastisk, det var vi skjønt
enige i, vi som forsøkte ulike typer av dette. Etter
mange timer i bussen, var det godt for ømme rygger og
hovne ben.
I Cochin ble vi minnet om den portugisiske
oppdagelsesreisende Vasco da Gama, som grunnla byen i
det 16. århundre. Vi besøkte både en synagoge og en
kirke der, og det er flott å se at det er mulig for
hinduer, jøder og kristne å leve fredelig side om side.
Ellers ble de siste dagene av turen preget av en stadig
tiltagende hunger etter shopping, og vi fikk til slutt
kjøpt både silkeskjerf, sarier, silkestoffer og diverse
kunsthåndverk. Endelig fikk vi brukt litt mer av
reisekassen!
Siste dag av turen ble travel, med besøk i Indias
”haveby” Mysore, der vi så Maharajaens palass. Dette
regnes som nr. 2 i India etter Taj Mahal, og virkelig
imponerende, både i størrelse og utsmykning. Her skulle
vi gjerne hatt mer tid, men har i stedet en god grunn
til å komme tilbake en gang!
Tekst: Torild Mauseth
Bilder: Liv-Ellen Kennedy og Marit
Christensen.
Opp |
